Tidlig vandring.

En befolkningsgruppe på vandring

 

Begrepsliste:

• Romanifolkene/gruppene: samlebetegnelse på alle folkegrupper som nedstammer fra folkegruppen som utvandret fra sør Asia og inn i Europa iløpet av middelalderen, i Norge er det hovedsaklig snakk om de to nasjonale minoritetene Romanifolket (også kjent som Tatere/Reisende og Vandri) og Romfolk.
• proto-Romani: forgjengere til alle Romanifolkene.
• Tidlig Romani/TR: Språket som vi antar at proto-Romani snakket.
• Blandingshendelse: når to ulike folkegrupper får barn sammen (Gen-blanding er også en blandingshendelse).
• YDNA: Direkte farslinje, altså kun far til sønn. MSY kan her også forstås som YDNA (se arvemønster bilde for farslinjer lenger nede i bloggposten).
  

 

Innledning.

Romanifolkets Kulturforening historieblogg er ment som en populærvitenskaplig blogg med hovedfokus på historien til Romanifolkene. Dette er den første bloggposten og den følger vandringen, samt utviklingen av proto-Romani på deres migrasjon vestover mot Europa. Bloggen, som helhet, oppdateres jevning etterhvert som det inkluderes nytt stoff fra publiserte studier så vel som andre kilder.

 

Det har lenge vært allmennkjent at selve språket romani stammer fra sør Asia, men det har vært usikkerhet knyttet til tidspunktet for utvandringen og detaljene omkring hvilken rute proto-Romani kan ha tatt vestover. 

 

Derfor vil vi, i denne bloggposten, se litt nærmere på når proto-Romani kan ha utvandret fra sør Asia og hvilken rute de kan ha valgt da de vandret vestover mot Europa. Selve utvandringen fra sør Asia til Europa er dessverre ikke undersøkt så mye som vi gjerne skulle ønsket, men vi har likevel studier som kan hjelpe oss i å fortelle litt av den tidlige utvandringshistorien. De fleste studiene som diskuterer dette emnet er basert på språklige undersøkelser, men vi vil i denne bloggposten også benytte oss av nyere DNA studier.

 

 

Migrasjon og språkutvikling.

 

Ettersom de fleste studier om emnet enda er grunnet i språk, er det også naturlig for oss å begynne med språket. Vi kan derfor begynne med å se på språket de skal ha snakket, som vi gjerne kaller Tidlig Romani (heretter i bloggposten er Tidlig Romani forkortet til TR). 

Om vi ser på lånord i TR kan vi skimte konturene av en migrasjonssrute. Dette er lånord som etter all sannsynlighet ble tatt opp i TR etter at proto-Romani forlot sør Asia og vandret vestover. Lånordene i TR er veldig viktig fordi vi kan, med god sikkerhet, si at lånordene representerer kontakt mellom proto-Romani og andre folkegrupper. 

Lånord i TR kan derfor sammenlignes med måten tysk har påvirket norsk, da gjennom kontakt med tysktalende folk, spesielt under Hansatiden, men også andre tyskere som hadde kontakt med nordmenn, eller selv utvandret til Norge iløpet av historien.

 

Når det gjelder kilder for språkdiskusjon, har vi i denne bloggen valgt å bruke Romani Project som en standard for "de fleste" språkstudier som omfatter språket romani. Dette prosjektet er ledet av den anerkjente Professoren Yaron Matras, ved School of Languages, Linguistics and Cultures hos The University of Manchester.

 

Denne bloggposten siterer kilder som hovedsaklig er på andre språk enn norsk, vi har derfor valgt å legge ved oversettelse på Norsk.

 

 

Her kan vi begynne med å se på et par sitater som ser på lånord i TR i forbindelse med en mulig migrasjonsrute.

 

 

We assume that Early Romani was spoken in the Byzantine Empire, centred in Asia Minor, but spread between Anatolia and the Balkans, sometime from around the tenth century CE onwards. The immense Greek influence that Romani absorbed during this period testifies not only to widespread bilingualism among the Rom and to their minority status, but also to a long period of very intense contact with Greek-speaking populations. But there are also other influences. There are numerous Iranian loanwords in Romani (some of them might be attributed to any one of several Iranian languages, including both Persian and Kurdish), including words like diz 'fortress, town' (Persian diz), zor 'strength' (Persian and Kurdish zor), and baxt 'luck' (Persian and Kurdish baxt). Another important contact language was Armenian, which gave Romani words like bov 'oven', kotor 'piece' and grast 'horse'. It is often assumed that contact with Iranian and Armenian occurred before contact with Greek – mainly due to the geographical locations of the languages in our present era. But it is also possible that the Greek, Iranian and Armenian influences were all acquired during the same period; eastern Anatolia, where both Iranian languages and Armenian were spoken, was part of the Byzantine Empire.

 

En oversettelese av sitatet ovenfor:

 

Vi antar at tidlig romani ble snakket i det bysantinskeriket, sentrert omkring Lilleasia, men spredte seg mellom Anatolia og Balkan, en gang fra rundt det tiende århundre e.Kr. En voldsom gresk påvirkningen på Romani språket, i løpet av denne perioden, vitner ikke bare om utbredt tospråklighet blant Rom, men også at de var ganske få, altså en liten minoritet. Videre forteller det også om en lengre periode med veldig nær kontakt med den gresktalende majoritets befolkning. Itillegg er det også andre språklige påvirkninger. Det er blant annet massevis av iranske lånord i romani (flere av disse ordene finnes i flere iranske språk, som både persisk og kurdisk), ord som diz 'festning, by' (persisk diz), zor 'styrke' (persisk og Kurdisk zor), og baxt 'flaks' (persisk og kurdisk baxt). Et annet viktig kontaktspråk var armensk, som ga Romani språket ord som bov 'ovn', kotor 'stykke' og grast 'hest'. Det antas ofte at kontakt med iransk og armensk språk skjedde før kontakten med gresk - hovedsakelig på grunn av språkens geografiske plassering i vår tid. Men det er også mulig at den greske, iranske og armenske påvirkningen skjedde iløpet av samme tidsperiode; østlige Anatolia, hvor både iranske språk og armensk ble snakket, og var en del av det bysantinskeriket.

 

Se: Early Romani

 

 

Iforhold til språklig påvirkning på TR, nevner sitatet ovenfor flere viktige språk, språk som kan fortelle oss mye om selve migrasjonen til proto-Romani. Med tanke på tidlig utvandring, er tilstedeværelsen av lånord fra Iranske språk merkverdig, ettersom slike lånord indikerer at proto-Romani kan ha vandret igjennom det som i dag er Iran. 

  

Dette bildet viser det Iranske høylandet i midten, med sør Asia nede til høyre og Anatolia (også kjent som Lille Asia) oppe til venstre på kartet:

 

Men i det samme sitatet nevnes det også at det er fullt mulig at den iranske språkpåvirkningen på TR foregikk inne i det bysantiske riket (altså Anatolia/Kaukasus). 

 

Neste sitat ser litt nærmere på denne muligheten. 

 

 

As for the location of ER, one should bear in mind that Byzantium of the tenth-fourteenth century did not overlap with today’s Greek-speaking area, but stretched as far as Anatolia and beyond; indeed Greek was spoken in Anatolia until the first decades of the twentieth century. This detail is sometimes overlooked in discussions of Romani history, but it could be crucial toward an understanding of the time line of Romani migrations westwards from India, and how this time line can be reconciled with linguistic evidence. Conventionally, the presence of Iranian and Armenian loans in Romani is taken as evidence of prolonged settlement periods in Iran and Armenia. For the latter, the present-day Armenian Republic north of the Ararat is often taken as the point of reference, and migration routes are pictured as having led north from Iran to Armenia, then south again along the Black Sea coast, to present-day Greece. But in tenth-century East Anatolia, Roma would have had speakers of Greek, Armenian, and Iranian languages (such as Kurdish, but possibly also Persian contacts) as their neighbours. It may therefore be quite difficult to draw a clear-cut distinction between Romani in contact with western Asian languages, and Romani in contact with Greek, and there could well have been a period of overlap, and so possibly also a rapid, rather than gradual migration from India to Byzantium.

 

En oversettelese av sitatet ovenfor:

 

Når det gjelder geografi og TR, må man huske på at det Bysantiskeriket i det tiende-fjortende århundre ikke overlapper med dagens gresktalende område. Tidligere snakket de gresk både i Anatolia og nærliggende områder; gresk ble faktisk snakket i Anatolia helt til de første tiårene av det tjuende århundre. Denne viktige detaljen blir ofte glemt når vi diskutere romani historie, men den kan være avgjørende for å forstå hendelsesforløpet til Romani migrasjonen vestover fra India, og hvordan migrasjonen kan forklares ved bruk av lingvistikk. Konvensjonelt er tilstedeværelsen av iranske og armenske lånord, i Romani, blitt sett på som bevis på et langvarig opphold i Iran og Armenia. For sistnevnte blir den nåværende armenske republikk nord for Ararat ofte tatt som referansepunkt, og man forstiller seg gjerne at migrasjonsruten har gått nordover fra Iran til Armenia, deretter sørover igjen langs Svartehavskysten til dagens Hellas. Men i Øst-Anatolia, på 900-tallet, ville nok Romani hatt gresk, armensk og iransk snakkende (slik som kurdisk, men muligens også persisk) naboer. Det kan derfor være ganske vanskelig å skille klart mellom Romani i kontakt med vestasiatiske språk, og Romani i kontakt med gresk, og det kan godt være at de i perioder overlappet. Noe som kan forklare en hyppig, snarere enn en stykkevis migrasjon fra India til det Bysantiskeriket.

 

Se: The structure of Romani

  

I sitatet ovenfor diskuteres det hvorvidt den greske, iranske og armenske språklige påvirkningen på TR er som følge av et lengre opphold i det østlige Anatolia. Det foreslås altså at TR kan ha tatt til seg lånord i et flerspråklig miljø, slik som i det østlige Anatolia i det tiende århundre, hvor TR kan ha tatt til seg Iransk, Armensk og Greske lånord i ett og samme nærområdet.

Kart over det bysantiske riket fra begynnelsen av det elevte århundre:

Ettersom den greske språkpåvirkningen på TR har vært så viktig kan det være nyttig å se litt nærmere på den. Neste sitat tar for seg den tidligste greske påvirkningen på TR (vi har i sitatet unnlat å legge ved hele ordlisten som finnes i studien).  

Christos Tzitzilis wendet in seinem Beitrag der für die Geschichte der Roma und ihrer Sprache wichtigen mittelgriechischen Epoche seine Aufmerksamkeit zu. Einleitend resümiert er die zur Bestimmung mitte lgriechi scher Lehnwörter im Romanes relevanten phonetischen und morphologischen Kriterien...

Morphologische Kriterien:
Die Bewahrung des auslautenden -v der Neutra könnte entweder als chronologisches Kriterium (als eine Eigentümlichkeit des Mittelgriechischen ) oder als Beweis des gebenden Dialekts (das auslautende -v ist in einem Teil der pontischen und kappadokischen Dialekte, auf Zypern, Karpathos und einigen anderen ägäischen Inseln erhalten) betrachtet werden. In beiden Fällen sollten die Wörter mit auslautendem -v als alte Entlehnungen betrachtet werden, und das, weil die Analyse der linguistischen Daten gezeigt hat, daß das Romanes lange Zeit mit den kleinasiatischen Dialekten und speziell dem Pontischen - das das auslautende -v bewahrt - in Kontakt stand und das pontische und kappadokische Element die älteste griechische Lehnschicht dieser Sprache darstellt (TZITZILIS 1 9 9 9 ).
 

Arealkriterien:
Das Vorhandensein griechischer Wörter in zigeunerischen Dialekten, die mit dem Griechischen seit langem keinen Kontakt mehr haben (wie z. B. der Dialekt der spanischen oder der finnländischen Zigeuner u.a.), spricht für eine ältere Entlehnung dieser Wörter. Wörter, die im Neugriechischen und seinen Dialekten nicht mehr belegt sind, sowie solche, die den griechischen Lexika überhaupt fehlen, gehören wahrscheinlich zu den ältesten Entlehnungen.
 

Wortmaterial
Im folgenden werden etwa 40 Wörter untersucht, für die ich aufgrund der obengenannten Kriterien mittelgriechische Herkunft für wahrscheinlich halte, und die bis jetzt entweder als unbekannter Herkunft bezeichnet werden oder falsch etymologisiert wurden.

 

En oversettelese av sitatet ovenfor:

I sitt bidrag vender Christos Tzitzilis sin oppmerksomhet mot den mellom greske perioden, noe som er viktig for romfolk sin historie og deres språk. I sin innledning oppsummerer han de fonetiske og morfologiske kriteriene som er relevante for å bestemme mellom greske lånord på romani...

Morfologiske Kriterier:
Bevaringen av den uttalt -v av nøytra kan enten være som et kronologisk kriterium (som en særegenhet av mellomgresk) eller som bevis på å gi dialekt (den uttalt -v er i en del av Pontisk
og Kappadokiske dialekter, bevart på Kypros, Karpathos og noen andre greske øyer).I begge tilfeller bør ordene med -v betraktes som gamle lån, og dette er fordi analysen av de språklige dataene har vist at Romani lenge har vært i kontakt med de greske dialektene i Lilleasia og de spesielt Pontisk gresk - som bevarer uttalen -v - pontiske og kappadokiske elementer representerer dermed det eldste greske laget av dette språket (TZITZILIS 1 9 9 9 ).

Områdekriterier:
Tilstedeværelsen av greske ord i sigøynerdialekter som ikke har vært i kontakt med gresk på lang tid (for eksempel dialekten til de spanske eller finske sigøynerne osv.), taler for et eldre lån av disse ordene. Ord som ikke lenger er dokumentert i moderne gresk og dets dialekter, de som nå mangles fra de greske leksikonene i det hele tatt, er sannsynligvis blant de eldste lånene.

Ord materiale
I det følgende undersøkes omtrent 40 ord, som jeg skyldes anser de ovennevnte kriteriene for å være av sentral gresk opprinnelse som sannsynlige, og som til nå enten har blitt beskrevet som ukjent opprinnelse eller falsk etymologisert.

 

Se: Mittelgriechische Lehnwörter im Romanes

 

Den siste siterte studien peker på kappadokisk og pontisk gresk som de første/tidligste greske dialektene som TR kom i kontakt med. Noe som antas på bakgrunn av at de eldste lagene av greske lånord i TR samsvarer med lånord fra disse dialektene. Det vil si greske lånord med spesifikke variasjoner som forbindes med disse dialektene. Dette igjen forteller oss at proto-Romani sannsynligvis opphold seg i områder hvor disse dialektene var utbredt, slik som i de østlige grensetraktene av det bysantiske riket.

 

Oppsummert kan vi si at vi så langt har to potensielle forklaringsmodeller, som ikke nødvendigvis er i konflikt med hverandre. Vi kan si at det er sannsynlig at proto-Romani vandret igjennom det vi nå kaller Iran og derfra inn i det vi nå kaller Tyrkia. Men tiltross for at de vandret igjennom Iran, kan det se ut som opptaket av iranske lånord, hovedsakelig har skjedd etter at de forlot Iran og ikke ved selve reisen over det Iranske høylandet. Videre er det nevneverdig at sitatene ovenfor egentlig ikke tar for seg noe konkret utvandringstidspunkt, men det antas at proto-Romani var i Anatolia iløpet av det tienede århundre. Utvandringspunktet er derimot tatt opp av Matras og det skal ha skjedd en gang mellom det åttende og det tiende århundre.

 

Migrasjon og DNA.

 
Ettersom diskusjonen så langt har vært basert på språk, som igjen er noe kulturelt og derfor ganske flytende, kan det være behjelpelig å sammenligne språkfunn med funn fra DNA studier. DNA er jo selvsagt mer håndfast enn kultur, men også her må ting tolkes, siden DNA i seg selv trenger tolkningsmodeller som desverre er langt fra feilfrie.

 

Når det gjelder utvandringstidspunktet, så eksisterer det en konsensus innen nyere DNA studier at proto-Romani skal ha utvandret fra sør Asia en gang mellom 1000 til 1500 år siden. proto-Romani skal også ha vandret innad i sør Asia før den tid, men det er et tema for en annen bloggpost. 

 

Når det gjelder selve reisen fra sør Asia til Europa, så er det mye som enda ikke er oppklart, men vi er heldig som nå har tilgang til et par nyere DNA studier som blandt annet ser på nettopp dette. En av disse DNA studiene fra 2019 presenterer et estimert tidspunkt for den første blandingshendelsen etter utvandringen fra sør Asia.

 

For all European Roma clusters, “one-date” type of admixture event (single admixture date between two sources) was detected involving two sources: a West Eurasian-like major source and South Asian-like minor source, around 1270–1580

 

En oversettelese av sitatet ovenfor:

 

For alle grupperingene av Europeiske Romfolk, ble det oppdaget en "en-dato" blandingshendelse (en enkel blandinghendelse mellom to kilder) med to kilder innvolvert; en vest eurasiatisk lignende majoritetskilde og en sør asiatisk minoritetskilde, omtrent mellom 1270-1580

 

Se: European Roma groups show complex West Eurasian admixture footprints and a common South Asian genetic origin

 

 

Denne studien peker altså på en blandingshendelse mellom proto-Romani og en vest eurasiatisk befolkningsgruppe iløpet av tidsperioden 1270-1580, men samtidig har studien oppgitt en noe tidligere dato, år 1164, som første dato i Tabell 1. Dato for denne hendelsen blir tilslutt en tolkningssak, ettersom studien vedgår at deres metode ikke klarer å skille mellom en bestemt blandingshendelse og flere nære  blandingshendelser. 

Med dette i sinnet kan vi derfor si at proto-Romani trolig ankom Anatolia/Kaukasus rundt år 1100. Om vi også ser på dette i lys av de overnevnte språkfunnene, har vi grunn til å tro at proto-Romani opplevde "en" blandingshendelse i Anatolia/Kaukasus rundt år 1100 ("en" brukes her til å signalisere at det sannsynligvis var snakk om flere enn kun en enkelt blandingshendelse).

 

Når det gjelder selve vandringen nevner den samme studien en balandingshendelse som belyser reiseruten proto-Romani kan ha tatt.

First, the European Roma ancestors arrived to Armenia through Persia [1]. Our results agree with a moderate Middle East and Caucasus gene flow during a rapid migration across this territory [15], specifically, we detect a higher rate of male gene flow, which could be related to the incorporation of Persian nomadic groups with the Roma [1].

These results point to a sex-biased admixture during the Roma diaspora, likely characterized by a higher influx of non-Roma males than females from the Middle East and Caucasus.

 

En oversettelese av sitatet ovenfor:

 

Først ankom forfedrene til de europeiske Romfolk Armenia via Persia [1]. Våres funn korressponderer med en moderat gen-påvirkning fra Midtøsten og Kaukasus, som følge av en rask vandring gjennom det området [15], vi oppdaget her spesielt en høyere andel mannlig gen-påvirkning, som kan være pågrunn av et sammensmelting av persiske nomader med Romani i dette området [ 1].

Resultatene viser en ugjevn kjønnsblanding iløpet av vandringen, sannsynligvis preget av en høyere tilstrømning av ikke-romani menn enn kvinner fra Midtøsten og Kaukasus området.

 

Se: European Roma groups show complex West Eurasian admixture footprints and a common South Asian genetic origin

 

Ut fra dette funnet kan vi si at proto-Romani følget ikke tok til seg et stort antall nye folk fra områdene mellom sør Asia og Anatolia/Kaukasus, noe som kan tolkes i den retning at proto-Romani derfor ikke opplevde noe forlenget kontakt med folk fra dette området. Begrenset kontakt gjennspeiler sannsynligvis en rask vandring. Den konklusjonen skyldes at studien kun fant begrenset vestasiatisk gen-blanding som følge av en blandingshendelse.

En slik rask vandring, over det Iranske høylandet, kan tolkes som at proto-Romani sannsynligvis var få individer under selve vandringen vestover. En slik tolkning samsvarer med funn fra den overnevnte DNA studien, hvor det nevnes at den første blandingelhendelsen, etter utvandringen fra sør Asia, var mellom en større folkegruppe fra vest Eurasia og en mindre folkegruppe fra sør Asia. 

Med andre ord så har proto-Romani, etter denne hendelsen, flere slektslinjer fra vest Eurasia enn de har slektslinjer fra sør Asia. Vi kan sammenligne dette med en person som har tre besteforeldre fra Norge og en fra Italia, da har denne personen, etter vandringen ut fra Italia, flere slektslinjer fra Skandinavia enn han har slektslinjer fra sør Europa.

Det er også merkverdig at den overnevnte studien fra 2019 avviser at at proto-Romani kan ha reist til Europa via andre ruter enn via Anatolia, som feks langs kysten av nord Afrika og inn i Spania, ettersom de ikke fant noe DNA fra nord Afrika hos Romanifolkene utenfor Spania/Portugal, noe som viser at nord Afrikansk DNA hos de i Spania er som følge av en annen vandringshistorie, mens alle Romanifolkene i studien bærer på DNA fra Balkan, noe som gjennspeiler en felles vandringshistorie for alle Romanifolkene via Anatolia til Balkan.

Videre mener studien at blandingshendelsen i vest Asia var preget av et større tilløp av menn enn kvinner. 

Mens en noe nyere studie fra 2020, derimot viser at tilstedeværelsen av en skjev kjønnsbalanse innad i proto-Romani, sannsynligvis var der før selve utvandringen fra sør Asia.

 

Our results show that the demographic history of Roma has been continuously sex-biased, strongly impacting their genomes since their South Asian origin, during their diaspora through West Eurasia and until their settlement in Europe.

 

Oversettelse av sitatet ovenfor:

 

Våre funn viser at den demografiske historien til Romfolk har vært kontinuerlig kjønnspartisk og at det har hatt en sterkt påvirkning på genomet deres, helt siden deres sør asiatiske opprinnelse, samt i løpet av deres diaspora gjennom Vest Eurasia og helt fram til bosetningen i Europa. 

 

Se: Sex‑biased patterns shaped the genetic history of Roma

 

Denne siste studien er ikke nødvendigvis i konflikt med funnenen fra den overnevnte studien fra 2019, men den viser at hendelsesforløpet egentlig var mer komplisert enn først antatt. Ettersom begge de overnevte DNA studiene nevner at proto-Romani følget var preget at en kjønnsskjev fordeling av arvematerialet ved deres opphold i vest Asia. Det er verd å merke seg at den nyere studien er litt mer forsiktig, enn studien fra 2019 og foreslår ikke en spesifikk folkegruppe som bidragsyter. 

Den nyere studien ser også nærmere på denne blandingshendelsen.

... the highest MSY gene flow is from a West Asian source (30%), with 95% of the sequences belonging to a single haplogroup, J2a-M67. Although its parent lineage J2a-M410 has a frequency distribution that includes the Indian subcontinent, the J2a-M67 sub-branch is absent in this region and correlated instead with the spread of early farmers and Bronze Age cultures in Anatolia and the Mediterranean ­basin.

 

Oversettelse av sitatet ovenfor:

 

 ... den høyeste MSY gen tilstrømmen er fra en Vestasiatisk kilde (30%), med 95% av sekvensene tilhørende en enkelt haplogruppe, J2a-M67. Selv om YDNA linje J2a-M410 finnes i det indiske subkontinentet, er undergrenen J2a-M67 fraværenede fra sør Asia og korrelerer i stedet med spredningen av tidlige bønder og bronsealderkulturer i Anatolia og Middelhavet.

 

Se: Sex‑biased patterns shaped the genetic history of Roma

Sitatet viser altså at en merkverdig farslinje (YDNA/MSY), som ble del av proto-Romani sitt DNA iløpet av vandringen vestover, har sin utbredelse vest for sør Asia. 

Arvemønster for farslinje (YDNA/MSY):

Om vi tar en nærmere titt på den overnevnte farslinjen (J2a-M67), så kan vi se at ifølge YFull, som er en stor YDNA database, ser det ut som grenen av J2a-M67 som bæres av Romanifolkene, kan stamme fra Kaukasus/Anatolia området. 

Dette kan foreslås, på bakgrunn av at det er et par Romani i YFull databasen (man finner dem ved å søke på ordet rom), som deler YDNA undergren med folk fra Kaukasus (man bruker innen DNA ofte bildelig begrep, slik som en busk med grener og undergrener). 

Videre er det merkverdig at en del av undergrenene har en estimert alder på ca 900 år tilbake i tid, altså omtrent på 1100 tallet. Våres YDNA funn samsvarer derfor også med funn fra de overnevnte språklige kildene, hvor proto-Romani skal ha oppholdt seg i det østlige Anatolia i en lengre periode. 

De sørlige Kaukasusfjellene i relasjon til det østlige Anatolia:

 

Vi kan derfor foreslå at den vest Asiatiske blandingshendelsen, som er nevnt i de overnevnte studiene, kan ha skjedd i de østlige grensetraktene til det tidligere bysantiske riket for omtrent 900 år siden.

Tilslutt kan vi ta en titt på noe vi tidligere har nevnt, nemlig at proto-Romani var få i antall når de vandret vestover og i den sammenheng så har vi her et sitat som tar for seg dette.

 

The migration out of India of the proto-Roma left strong traces of a founder effect in their genomes. This has been observed as a drastic decrease on their effective population size (Ne), half that of the source ­population ...

 

Oversettelse av sitatet ovenfor:

 

Migrasjonen til proto-romfolk, ut av India, etterlot sterke spor av en grunnleggereffekt i genomet deres. Dette har blitt observert som en drastisk reduksjon av deres effektive befolkningsstørrelse (Ne), halvparten av den orginale befolkningen ...

 

Se: Sex‑biased patterns shaped the genetic history of Roma

 

I sitatet nevnes det at proto-romani opplevde en drastig befolkningsreduksjon og at denne reduksjonen ser ut til å ha påvirket menn mer enn kvinner, noe som reflekteres i få antall unike farslinjer som stammer fra sør Asia. Det kan være som følge av flere mulige teorier, alt fra polygami innad hos proto-Romani, til høyerer dødsrate (%) hos mennene enn hos kvinnene iløpet av vandringen vestover. Kanskje mennene var innvolvert i krigføring av noe slag?

En oppsummering av hva vi ha lært iløpet av denne korte diskusjonen.

Vi har sett at den greske, iranske og armenske språklige innvirkningen på tidlig Romani, sannsynligvis gikk for seg i de østlige grensetraktene av det bysantiske riket. En region hvor der i det tiende århundre var et livlig flerkulturelt miljø. Denne merkverdige språkpåvirkningen reflekterer også at det er snakk om en liten gruppe migrater, som vandret raskt over det Iranske høylandet og derfra inn i Anatolia, en gang mellom det åttende og det tiende århundre. 

Videre har vi sett at dette samsvarer med DNA funn. Funn som viser at en beskjeden gruppe av migranter fra sør Asia fikk barn sammen med en større gruppe mennesker fra vest Eurasia. Sannsynligvis skjedde alt dette i Anatolia/Kaukasus området en gang på 1100 tallet. Reiseruten til proto-Romani skal ha gått over det Iranske høylandet og inn i Europa via Anatolia. 

Interessant nok, har vi også sett at reisefølget, allerede før utvandringen av sør Asia, ser ut til å ha vært preget av en markant skjevfordelingen av kjønnsvariasjon innad. Noe som også ble påvirket av en skarp reduksjon i antall iløpet av vandringen ut av sør Asia, da spesielt blandt menn. Dette innebærer at moderne Romanigrupper sine farslinjer, som stammer fra tiden før de kom til Europa, kan alle spores tilbake til et fåtall av menn langs de direkte farslinjene.

Ved å bruke en YDNA database, har vi her også sett at det er gode argumenter for å si at noen av de overnevnte farslinjene stammer fra "en" blandingshendelse i det østlige Anatolia/Kaukasus og at denne sammensmeltningen antas å ha skjedd for omlag 900 år siden. Dette samsvarer med de tidligere nevnte funnene fra språk og DNA.

Visualisering

 
Nedenfor er spennende interaktivt kart over handelsruter på 11-12-tallet. Om vi ser på kartet kan vi forestille oss ruten proto-Romani tok vestover fra sør Asia. En kan eksempelvis begynne med å ta en titt på handelsbyene Multan og Lahore. Disse historiske byene ligger omtrent i den regionen, av sør Asia, som vi regner med at proto-Romani først utvandret fra. Deretter kan vi, ved bruk av antagelser, følge den nordlige silkeveieruten (lilla på kartet) vestover. Her en foreslått migrasjonsrute. Multan/Lahore -> Kabul -> Herat -> Nishapur -> Dvin -> Sivas -> Constantinopel.

Kartet er skapt av Martin Jan Månsson.

Bloggen oppdateres gjevnlig,

siste oppdatering 8 nov.